Ikke juridisk rådgivning. Innholdet er informasjon, ikke faglig veiledning. Regelverket for offentlige anskaffelser er komplekst og under revisjon. For konkrete vurderinger, kontakt jurist eller DFØ (anskaffelser.no). Lovgrunnlaget finnes i anskaffelsesloven og anskaffelsesforskriften.
En saksbehandler i en kommune ber ChatGPT sammenfatte fem anbud. En leverandør bruker Claude til å skrive tilbudsteksten sin. Begge lurer på det samme: er dette lov? Svaret er ikke likt for de to. Offentlige anskaffelser i Norge styres av strenge prinsipper om likebehandling og etterprøvbarhet, og AI treffer disse prinsippene på ulike måter avhengig av hvem du er. Her er hva som faktisk gjelder i 2026.
Kort oppsummert
| Situasjon | Status | Kritisk forbehold |
|---|---|---|
| Leverandør bruker AI til å skrive tilbud | Som regel lov | Du eier ansvaret for at alt er korrekt |
| Leverandør limer inn andres taushetsbelagte data | Gråsone til ulovlig | Kan bryte taushetsplikt og personvern |
| Offentlig ansatt bruker AI som skrivehjelp | Ofte lov | Ikke på taushetsbelagt materiale i åpne verktøy |
| AI rangerer tilbud og avgjør tildeling | Ulovlig i praksis | Bryter etterprøvbarhet og forsvarlig saksbehandling |
| Offentlig kjøp av AI-verktøy over terskel | Lov, men må konkurranseutsettes | Anskaffelsesforskriften gjelder fullt ut |
To spørsmål blir stadig blandet sammen: å bruke AI i en anskaffelsesprosess, og å kjøpe AI gjennom en anskaffelse. De har helt ulike regler. Vi tar dem hver for seg.
To spørsmål folk blander sammen
Det første spørsmålet handler om verktøybruk. Kan du la en språkmodell hjelpe deg med tekst, oppsummering eller analyse mens du jobber med en konkurranse? Dette gjelder både leverandører som skriver tilbud og offentlige innkjøpere som forbereder en konkurranse.
Det andre spørsmålet handler om innkjøp. En kommune som vil ta i bruk et AI-system for saksbehandling eller kundeservice, kjøper det. Da er selve AI-verktøyet gjenstanden for anskaffelsen, og hele anskaffelsesregelverket slår inn.
Skillet er viktig fordi reglene er forskjellige. Å bruke ChatGPT som skrivehjelp reguleres først og fremst av personvern og taushetsplikt. Å kjøpe et AI-system reguleres av anskaffelsesloven, med terskelverdier, kunngjøring og konkurranse. Blander du dem, ender du fort med feil svar på begge.
Kan leverandøren bruke AI til å skrive tilbudet?
For deg som leverer tilbud til det offentlige er utgangspunktet enkelt: anskaffelsesregelverket sier ingenting som forbyr AI-hjelp. Du kan bruke ChatGPT eller Claude til å strukturere teksten, forbedre språket og luke ut svakheter, på samme måte som du kan bruke en konsulent eller en kollega.
Men tre feller er reelle.
Feil og hallusinasjoner. En språkmodell finner på referanser, tall og sertifiseringer som ser troverdige ut. Leverer du et tilbud med oppdiktede referanseprosjekter eller feil om egne kvalifikasjoner, risikerer du avvisning. I verste fall kan det leses som forsøk på å villede oppdragsgiver. Du har ansvaret uansett hvilket verktøy som skrev teksten.
Taushetsbelagt materiale. Har du signert taushetserklæringer i tidligere oppdrag, kan du ikke uten videre lime det inn i et forbrukerverktøy for å gjenbruke formuleringer. Da sender du fortrolig informasjon ut av virksomheten.
Personopplysninger om nøkkelpersonell. CV-er og referanser inneholder personopplysninger. De skal behandles etter personvernreglene, også når de går inn i et AI-verktøy.
Rådet er nøkternt: bruk AI på utkast og språk, ikke på rådata du ikke eier eller ikke har lov til å dele. Prinsippet ligner det vi beskriver i guiden for AI for prosjektleder, der ansvaret for innholdet alltid blir hos mennesket.
Kan det offentlige bruke AI i saksbehandlingen?
Her strammer det til. Offentlige oppdragsgivere er bundet av de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven §4: konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet og forholdsmessighet. AI kolliderer særlig med to av dem.
Etterprøvbarhet. En tapende leverandør har rett til en begrunnelse for hvorfor tilbudet ikke nådde opp. Bygger tildelingen på en modell som ingen kan forklare, svikter begrunnelsen. KOFA og domstolene krever at oppdragsgiver kan vise hvordan poeng og rangering ble til. En «black box» som spytter ut en vinner uten sporbar logikk, står svakt.
Likebehandling. Modeller kan reprodusere skjevheter i treningsdata. Favoriserer den systematisk bestemte formuleringer eller store, etablerte leverandører, bryter det med kravet om lik behandling av alle tilbydere.
Det betyr ikke at AI er bannlyst i offentlig sektor. Den kan brukes som støtte: sammenfatte lange dokumenter, sjekke om et tilbud har med alle etterspurte vedlegg, eller lage et førsteutkast til protokoll. Grensen går ved beslutningen. Selve vurderingen, poengsettingen og begrunnelsen må være menneskets, og den må kunne etterprøves. Digitaliseringsdirektoratet gir veiledning om ansvarlig KI-bruk i forvaltningen som er verdt å lese før man setter i gang.
Personvern og taushetsplikt: den store fellen
Dette er der de fleste går i baret, uansett om de er leverandør eller innkjøper.
Et tilbud inneholder ofte forretningshemmeligheter, priskalkyler og personopplysninger. Offentlige innkjøpere har taushetsplikt om slik informasjon etter forvaltningsloven. Limer en saksbehandler et helt tilbud inn i gratisversjonen av et amerikansk AI-verktøy, sendes fortrolige data ut av landet uten databehandleravtale og uten lovlig grunnlag.
Datatilsynet har vært tydelig på at forbrukerverktøy uten databehandleravtale ikke egner seg for personopplysninger i offentlig virksomhet. For å bruke AI forsvarlig på reelt materiale trenger virksomheten som regel:
- En databehandleravtale med leverandøren av AI-tjenesten
- En vurdering av behandlingsgrunnlag etter personvernforordningen
- Kontroll på hvor data lagres og om de brukes til trening
- Interne retningslinjer for hva ansatte kan og ikke kan lime inn
Poenget gjelder begge veier. Den samme forsiktigheten rundt personopplysninger og fortrolig materiale går igjen i AI for regnskapsfører, der taushetsplikten setter klare rammer for verktøybruk.
Når det offentlige kjøper AI-verktøy
Nå snur vi problemstillingen. En etat vil ta i bruk et AI-system, for eksempel en chatbot for innbyggerhenvendelser eller et verktøy for automatisk saksforberedelse. Da er AI-verktøyet gjenstanden for anskaffelsen.
Reglene er de vanlige. Er den anslåtte verdien over de nasjonale terskelverdiene, må kjøpet konkurranseutsettes etter anskaffelsesforskriften. Du kan ikke bare velge den løsningen en selger viste fram på en konferanse. Behovet skal beskrives, konkurransen kunngjøres, og tildelingen begrunnes.
I tillegg kommer krav som er spesifikke for AI:
- Personvern og sikkerhet skal inn i konkurransegrunnlaget, ikke bygges på i etterkant
- Åpenhet om modell og data bør etterspørres, slik at løsningen kan etterprøves senere
- Exit og eierskap til data må avklares, så du ikke låses til én leverandør
- EU AI Act-krav kan gjelde avhengig av bruksområdet
DFØ og anskaffelser.no har egne veiledere for anskaffelse av digitale løsninger. Bruk dem, og involver personvernombudet tidlig. En AI-anskaffelse uten personvernvurdering fra start blir dyr å rydde opp i.
EU AI Act treffer også Norge
EU AI Act innføres trinnvis fra 2024 og fases inn fram mot 2027. Gjennom EØS-avtalen blir den også gjeldende i Norge. For anskaffelser er det særlig ett poeng som teller: enkelte offentlige bruksområder kan klassifiseres som høyrisiko.
Bruker en etat AI til å påvirke tilgang til offentlige tjenester eller til beslutninger som rammer enkeltpersoner, kan systemet havne i høyrisikokategorien. Da følger krav om risikostyring, dokumentasjon, menneskelig kontroll og logging. Dette bør bygges inn i kravspesifikasjonen når verktøyet kjøpes, ikke i etterkant når avtalen allerede er signert.
Vi har skrevet en egen gjennomgang av hva regelverket betyr i praksis i EU AI Act for norske bedrifter. For anskaffelser er hovedbudskapet at compliance blir et kriterium du kan og bør stille krav om i konkurransen.
Automatiserte avgjørelser: en regel folk overser
Det finnes en egen felle for offentlig sektor som mange ikke kjenner til. Personvernforordningen har et vern mot helautomatiserte avgjørelser som har rettsvirkning eller i vesentlig grad påvirker den enkelte. En innbygger har som utgangspunkt rett til å ikke bli avgjort av en maskin alene.
For anskaffelser slår dette inn på to måter. Lar en oppdragsgiver en modell avvise leverandører automatisk, kan avvisningen være en slik avgjørelse. Og bygger en etat en tjeneste der AI treffer vedtak om innbyggere, må det finnes et lovlig grunnlag og en mulighet for menneskelig overprøving.
Forvaltningsloven peker samme vei. Den åpner for automatisert saksbehandling, men bare innenfor rammer der avgjørelsen kan begrunnes og etterprøves. Kombinasjonen av personvernforordningen og forvaltningsloven gjør at helautomatisk beslutning uten menneske i loopen sjelden holder. Et konkret eksempel: en kommune som lar en modell rangere og forkaste tilbud uten at en saksbehandler går god for resultatet, vil ha problemer med å forsvare avgjørelsen dersom en leverandør klager til KOFA. Kravet til begrunnelse forsvinner ikke fordi en maskin gjorde jobben.
Praktisk betyr det at mennesket må sitte i førersetet på alt som får konsekvenser: avvisning, tildeling og vedtak. AI kan forberede, sortere og foreslå. Den kan ikke bestemme.
Dokumentasjon og likebehandling: kravene som ikke forsvinner
Uansett hvordan AI brukes, står to krav fast gjennom hele prosessen.
Dokumentasjon. Offentlige anskaffelser skal dokumenteres slik at de kan etterprøves av KOFA, Riksrevisjonen eller en domstol. Brukes AI som et ledd i arbeidet, bør det fremgå hvordan, og de menneskelige vurderingene må være synlige i anskaffelsesprotokollen.
Merking og åpenhet. Kommuniserer en etat med leverandører eller innbyggere via en chatbot, bør det være tydelig at det er en maskin. Åpenhetskravene i EU AI Act peker samme vei, og prinsippet ligner merkeplikten vi beskriver for reklame i markedsføringsloven og AI-merking.
Spørsmål om hvem som eier og har rett til å bruke AI-generert materiale dukker også opp her. Den siden dekker vi i opphavsrett og AI-innhold i Norge.
Sjekkliste: slik holder du deg innenfor
For leverandører:
- Bruk AI på språk og struktur, ikke på tall og referanser du ikke har verifisert
- Ikke lim inn taushetsbelagt materiale fra tidligere oppdrag
- Les korrektur manuelt før du sender tilbudet
For offentlige innkjøpere:
- Aldri la AI ta selve tildelingsbeslutningen
- Behandle tilbud som fortrolige, ikke som noe du limer inn i åpne verktøy
- Sørg for databehandleravtale før AI brukes på reelt materiale
- Kjøper du et AI-system, følg anskaffelsesforskriften fullt ut
- Involver personvernombud og vurder EU AI Act tidlig
Konklusjon
AI er ikke forbudt i offentlige anskaffelser, men rommet er trangere for det offentlige enn for leverandøren. En leverandør kan trygt bruke en språkmodell som skrivehjelp så lenge innholdet stemmer og fortrolig materiale holdes utenfor. En offentlig innkjøper kan bruke AI som støtte, men aldri la den avgjøre en tildeling eller behandle tilbud i åpne forbrukerverktøy. Og skal det offentlige kjøpe et AI-system, gjelder anskaffelsesregelverket som ellers, med personvern og EU AI Act på toppen.
Er du usikker i en konkret sak, spør personvernombudet eller en jurist før du handler, ikke etter. For flere bransjespesifikke gjennomganger, se våre bransje-guider.